onsdag 30. mai 2018

Giske rundt med ein dose realitetsorientering

30. mai Lange lyse sommarkveldar og "Sydenpåsunnmøre" som ingen ende vil ta. Vi satsa på nok ein kveldstur, og Alnesraunen vart nemd. Eg har begynt å komme inn i konseptet kvar mann (eller dame) startar i si hamn, og sidan eg var sein som førstemann så kom vi vel skeivt ut frå start. Men det var ein nydeleg kveld, og t-skjortepadling i mai er ikkje kvardagskost på Sunnmøre. Etterkvart kom vi til Giske, snirkla mellom steinane, fekk Alnes i horisonten og såg ut mot Raunen og skoddebankane i horisonten.



Etter eit gløtt på klokka var det ingen tvil om at Raunen fikk ligge i fred - denne gongen og. Det er ein slik plass som eg ikkje kjem meg ut til, fordi vi alltid finn på noko anna undervegs. Vi somla litt, gjekk på land på Giske nord for ein beinstrekk og var i posisjon til nok ein solnedgang! Men den gong ei. Berre heilt vanleg sol som gjekk ned utan spesielt fine fargar eller lysshow. Og akkurat nok motvind resten av vegen heim til at vi både måtte både kle oss og jobbe for framdrifta. Etter å ha toppa tur etter tur med den eine opplevinga meir fantastisk enn den andre var det ei skikkeleg realitetsorientering. Vi har jammen blitt blaserte og bortskjemde denne våren! Men med veldig hyggeleg selskap og ein fin runde i kajakken vart det jo likevel ein finfin sommarkveld til minneboka. 
Faktisk lengde 20,5 km 

Basen, sentralt plassert. 

mandag 28. mai 2018

Sommarnatt og silkeføre på fjorden

28. mai Syden på Sunnmøre, og uendeleg med godt ver. Denne dagen stilna det av mot kvelden, og vi stakk avgarde på kveldspadling på impuls.

Skjergarden innafor Valderøya - knallfint og kortreist

Ikkje så langt over til Søvika sjøvegen, og her kom ein liten kompis symjande mot oss. 



"Ottar" hadde fanga kveldsmaten sin og var svolten. Han brydde seg ikkje om oss i det heile. Vi vart  sittande å sjå og drive innover mot skjeret. Ottar smatta og kosa seg og gnafla høglydt i seg fisken.


Vi padla rundt Kalvøya og kom oss på yttersida akkurat i rett tid til den finaste solnedgangen så langt i år! 



Silkeføre!

..og på andre sida steig fullmånen opp over fjella. 

Magisk lys og magisk stemning. Det  var godt å vere ute og klokka spela inga rolle. Turistskipa seig mot nord, og vi rakk akkurat å krysse leia for Hurtigruta passerte bak oss. Det var lite freistande å fare heim. Lysshowet ville ingen ende ta. Pastellar i blått og turkis, glødande orange tonar og havblikk er sjeldan vare. Sommarnettene skal ein som kjent ikkje sove bort, og det er verd å ofre  nattesøvn for slike kveldar! Eg var høg på livet og tvers gjennom lukkeleg på ein mandags kveld.

Gjøsundet

Sommarnatt 

Ca 12 km runde

søndag 20. mai 2018

17. maipadling i Kvænangen - Skorpa

20. mai  Vi bryt opp frå camp Skarberget og fer i kvar var retning (eigentleg heiter det visst Fattnjàrga her). Vervindauge ut dagen, og vi kortar ned turen med ein dag.


Skarberget - og ut på nye eventyr. nu dag - ny øy! 

Ikkje aleine på sjøen

Koordinert teknikk (eg brukar nok oftast å gje sidemannen eit dytt)

Det var grått, men varmt. Eg hadde kledd med for godt og ba om nåde og pause på næraste skjer. Det vart difor ein ekstra beinstrekk og teknisk stopp før vi la i veg for alvor over til Skorpa. Bjørn Tore held øye med snittfarta denne dagen, så eg måtte anstrenge meg litt for å halde følgje. 


Små padlarar i stort landskap

Første landing på Skorpa! 

Kvænangen er stort. 
På bildet over ser du tuppen av Spildra bak til venstre. Det ser ut som eit steinkast, men er over 6 km bort dit. 

God stemning, men ikkje ro i rumpene så lenge her. (Foto: Trude)

Flotte fargar på ein grå dag. 

Skorpa sentrum. Kyrkja var einaste huset på øys som ikkje vart brent i 1944. 

Rosa crocks er innafor, rosa hus er vanskelegare å svelgje. Vår teori er at dei hadde att statsfinansiert raud og kvit måling frå kyrkja og kyrkjenaustet...

Bjørn Tore visste at det hadde vore fangeleir her under krigen. Over 400 tyske soldatar vart heldne på Skorpa då Norge kapitulerte. Link til artikkel om leiren

Eige postnummer, men ingen fastbuande lenger (fråflytta ca 1980). 

Etterkvart padla vi inn i plantefredningsområdet og dolomittbergartane. Eg fann det ikkje ut før eg kom heim, men Skorpa er den eneste øya i Troms med registrert firfisle. Der og då hadde vi meir enn nok underhaldning med dei flotte bergformasjonane langs stranda. 




Skal, skal ikkje gå i land.... 

Bjørn Tore fiksa bål på bestilling og damene fretta nytt heime. 

Det kom bekymringsmelding frå Tromsø med beskjed om veromslag, så vi skjønte at vi hadde eit kort vervindauge. Pausen vart kort, men god og vi la i veg på speglblank fjord dei siste kilometrane, vel vitande om at kulingen var på veg. 


Lekker kajakk - som vart lagt ut for salg etter turen.

Fine dagar med veldig kjekk gjeng!

Teambilde må vi ha! (Sjølv om det øydela snittida vår då..)

Eg og må vere med på eitkvart...

På land, då dukkar det opp ei nise og elikar seg litt før vi fekk pakka saman. Fin avslutning på ei kjekk helg! 

Og vi rakk kake i Olderdalen, ferga over fjorden og møtte vinden på heimveg.  
Tusen takk for turen! 

Etappa denne dagen med gult - 20,5 km

lørdag 19. mai 2018

17. maipadling i Kvænangen - Verfast på Spildra

19. mai Dette vart ein kalkulert verfast dag på Spildra. Bjørn Tore kom seint, eller faktisk ekstremt tidleg på døgnet, og det var ikkje noko å seie på velkomstkomitèen. Med svartrøyk, spesialutlagte lunnar og flagg var det i grunn berre raud løpar som mangla.

Velkommen!

Camp Skarberget tek form. Flott plass! På den andre sida av bukta var det hengekøyeskog, samt rennande vatn. 

Lekkert! I tillegg til oss var det tre andre frå Tromsø, så vi var tilsaman 11 padlarar første natta.

Frukost. 
Kine hadde med dadlar, og det var kanongodt å steike i lag med baconet..

Herlege Kine med mykje godt i sekken og ALLTID godt humør, også på ein litt hustrete morgon. 

Klare for spasertur! Fjorden gjekk kvit, og no skulle vi utforske Spildra. 

Gedigen maurtue

Hovudvegen - og vi gjekk HEILE vegnettet på øya i løpet av dagen for å seie det slik. 

Fin utsikt tilbake mot Nøklan og padleetappa frå dagen før. 

Vi traff ei lokal ei, og eg fleipa med at vi var i Spildra sentrum. Då fekk eg klar beskjed, sentrum var det, men bygda heiter Dunvik. Fantastisk utsikt til Kvænangstindane. 
Det vart bygd molo her på 1980-talet og då blomstra visst bygda. Eg reknar med at Kystverket hadde ein finger med i spelet. Vi fann både butikk og pub, og det var greit med åpningstidene; berre å ringe: 


Snackstop

Her skilde vi lag og John Ivar, Ragni og eg la ut på kulturminneløypeekspedisjon. 

Første post var ei samekvinnegrav frå 1300-talet. Eg var førebudd på å bruke fantasien gjennom løypa. Eg kvapp difor då eg brått stirra mot eit høgst reelt kranie.


Her leika dei ikkje kulturminneløype! Stien låg veldig fint i terrenget. Han var godt, men diskret merka. Informasjonen var minimal, men presis, og perfekt plassert i høve til å sjå og forstå kva vi såg. Eg trur dette er den flottaste kulturminneløypa eg nokon gong har gått.  

Gravplass

Offerstein

Søstrevollen, med spor etter gammar og naust

Norrøn mannsgrav frå ca 400-500 etter kristus. 

Fjorden gjekk kvit og det var heilt greit å vere på land på dei steinute strender

Gåseegg (eg fekk nesten hjarteinfarkt då gåsemora flaug opp)

Nødsarbeidsvegen: Nygårdsvollveien frå 1937-39


Bureisingsbruk


Vakkert i vest! Skaga var spesielt flott. 
Har vi gått hit skal vi jammen få med oss bjørnegravene og...

Skaga

Råe strender langs Skagevågen med meir enn rikeleg brensel og drivved. 

Heilag plass for samane etter gammalt, og det var magi i dette landskapet for oss og. 

Offerstein

Offerstein (Foto: John Ivar)

Bjørnegrav. 
Seremoniell eting og gravlegging av bjørn var ein religiøs skikk som samane hadde. Bindeledd mellom vår verd og underverda? 

Rødsildre?

Bjørnekraniet låg i den siste bjørnegrava vi kikka inn i.

Magisk pause på heilag grunn

Vi bestemte oss for å vere på eventyr resten av dagen, og krysse øya på langs gjennom terrenget og over fjella tilbake til campen vår. Vi var realistar på at det truleg ville ta lenger tid enn å gå same vegen tilbake, men er ein på tur så er ein på tur. Høge på snop og kjeks la vi i veg, og det vart ein veldig fin, men lang tur over. 



Skikkeleg fjell, fiskevatn og fjellbjørkeskog 

Over siste skaret og straks på høgaste punktet (Foto: John Ivar)


Reinfjorden inn her

Jøkelfjorden innover her

7,4 km og 500-600 høgdemeter - Spildra på langs!

Det var godt å komme til camp, og der hadde resten av gjengen laga til gapahuk, bål og venta med middagen! Herleg syn... Sidan vi var minst to måltid på overtid smakte middagen ekstra godt denne kvelden.

Jarle klar med nakkekotelettar....

Kald kveld i camp, iskald vind. 
Vi bestemte retur neste dag ut i frå vermeldinga.