Viser innlegg med etiketten kystkultur. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten kystkultur. Vis alle innlegg

lørdag 16. februar 2019

Laurdagslykke på Lepsøya - frå fjøre til fjells

16.02 Etter nøye analyse av vermelding og føreforhold vart det fjellsko og tur ut i havet. Eg har hatt Lepsøya på ønskelista i lang tid, og endeleg vart det. Det høljregna om morgonen, men vi stolte på yr.no og la i veg. For ein dag det vart!

Lepsøya frå ferja

Vi starta på Hellevika ved Ivergarden. Flott gard, og vi lurte litt på kva arrangemtn vi kunne klare å få lagt hit?  

SLIK! Slik skal ei privat parkering skiltast...


Omlag det første vi såg var to feite otrar som hadde formiddagsmat midt i stien. 

Keila med gamle nausttufter. 
I området her ute var det eit lite fiskevær, med fastbuande i alle fall frå 1400-talet til 1750-åra. Nausta var i bruk til 1900-talet. 

Vakkert sjølv om det var skuggesida. 
Veldig glatte steinar, så vi hadde eit par spektakulære fall begge to. Risikosport. 

Det tok ikkje lang tid før vi kom ut i sola og kunne vandre på store blankskurte svaberg. Det var tung dønning og eit heftig brus frå sjøen

Flott og rått!!

Spennande geologi med både små og store formasjonar.

Synnøve hadde vore her ute før, i 2017 og hugsa vestsida som svært forsøpla. Det var tydeleg at strendene no var rydda. Inntrykket i hovudsak var reine strender. På vestsida låg det trålnett/garn og plastkasser. Det skein i grønt og blått med jamne mellomrom, men avfallet var tydeleg samla i depot, og her har nokon ein plan!  

 Denne kassa stod strategisk til rett ved stien, og då vart det fart i plukkefingrane våre og. Vi tok det som låg i nærleiken og fekk det oppi boksen. Godt døme på å bruke det som rek i land som ressurs. 

Plastflasker, dokkekroppsdelar og små bitar av ymse plastprodukt. Foto: Synnøve

Stranda her heiter "Raket" og det var mykje plank og treverk og ein del plast - i hovudsak frå fiskeria. Det såg ut som ferskvare det meste. Synnøve var imponert over kor mykje som var rydda sidan ho var her sist. her er det magne som har gjort ein stor innsats! Det er kjekt å sjå at det nyttar. 

Sola hadde fått tak og det dampa av terrenget og av skjera utanfor. Vårleg og fint!

 
Lepsøya hadde mykje å by på. Fossefall og "Porten", ein lokal variant av "Kjeragbolten"

Stranda med mykje rek, og mange spor etter skikkeleg gamle dagar. Heile strandflata ber spor etter folk, med dyrka mark, hustufter og ei rekke gravrøyser. 

På slike dagar er Ivar Aasen sine ord om nordmannen dekkande. I sjela og i beinmargen, kjensla av å vere del av ei lang historie med rotfeste i kystkulturen.   
Mellom bakkar og berg utmed havet, heve nordmannen fenge sin heim,
der han sjølv heve tuftene grave, og sett sjølv sine hus oppnå deim.

Han såg ut på dei steinute strender; det var ingen som der hadde bygt.
" Lat oss rydja og byggja oss grender, og så eiga me rudningen trygt."

Han såg ut på det bårute havet; der var ruskut å leggja utpå;
men der leikade fisk nedi kavet, og den leiken, den ville han sjå.

Fram på vinteren stundom han tenkte: Gjev eg var i eit varmare land !
Men når vårsol i bakkane blenkte, fekk han hug til si heimlege strand.
(Ivar Aasen)

Rønstadhellaren - med innlagt dusj for dagen. Flott hellar!

Også her har turistane sett sine spor - rein vandalisme. Sjølve hellaren var tørr og fin. 

Rønstad, med melis på Gamlemsveten bak der

Rett før bygda tok vi stien opp mot heia og fjellet. Vi hadde ein ambisjon om å komme oss til topps. Vi skulle ikkje langt opp i lia før det var frose og etterkvart meir og meir nysnø.

Heia

Mot toppen. Frå vår til aarktiske forhold på eit blunk. Nok fjell til å få opp puls og pust. 

Vakkert! 

Med sola i ryggen og månen som vegvisar tok vi oss til topps. Påskelys, men februarkald nysnø. 

Her kjem Nordøyvegen etterkvart
  
På heimveg fekk oppvisning av ettermiddagssola.  Ein verdig finale på ein innhaldsrik og fabelaktiv dag ute i havet. 

12 km i luftlinje, ca 550 høgdemeter alt i alt. 
Vi tok ferja 10.40 frå Skjelten og hadde god til før ferja 17.20 på returen. Då gjekk vi roleg og jamnt med ein kort lunsjpause. 

lørdag 19. mai 2018

17. maipadling i Kvænangen - Verfast på Spildra

19. mai Dette vart ein kalkulert verfast dag på Spildra. Bjørn Tore kom seint, eller faktisk ekstremt tidleg på døgnet, og det var ikkje noko å seie på velkomstkomitèen. Med svartrøyk, spesialutlagte lunnar og flagg var det i grunn berre raud løpar som mangla.

Velkommen!

Camp Skarberget tek form. Flott plass! På den andre sida av bukta var det hengekøyeskog, samt rennande vatn. 

Lekkert! I tillegg til oss var det tre andre frå Tromsø, så vi var tilsaman 11 padlarar første natta.

Frukost. 
Kine hadde med dadlar, og det var kanongodt å steike i lag med baconet..

Herlege Kine med mykje godt i sekken og ALLTID godt humør, også på ein litt hustrete morgon. 

Klare for spasertur! Fjorden gjekk kvit, og no skulle vi utforske Spildra. 

Gedigen maurtue

Hovudvegen - og vi gjekk HEILE vegnettet på øya i løpet av dagen for å seie det slik. 

Fin utsikt tilbake mot Nøklan og padleetappa frå dagen før. 

Vi traff ei lokal ei, og eg fleipa med at vi var i Spildra sentrum. Då fekk eg klar beskjed, sentrum var det, men bygda heiter Dunvik. Fantastisk utsikt til Kvænangstindane. 
Det vart bygd molo her på 1980-talet og då blomstra visst bygda. Eg reknar med at Kystverket hadde ein finger med i spelet. Vi fann både butikk og pub, og det var greit med åpningstidene; berre å ringe: 


Snackstop

Her skilde vi lag og John Ivar, Ragni og eg la ut på kulturminneløypeekspedisjon. 

Første post var ei samekvinnegrav frå 1300-talet. Eg var førebudd på å bruke fantasien gjennom løypa. Eg kvapp difor då eg brått stirra mot eit høgst reelt kranie.


Her leika dei ikkje kulturminneløype! Stien låg veldig fint i terrenget. Han var godt, men diskret merka. Informasjonen var minimal, men presis, og perfekt plassert i høve til å sjå og forstå kva vi såg. Eg trur dette er den flottaste kulturminneløypa eg nokon gong har gått.  

Gravplass

Offerstein

Søstrevollen, med spor etter gammar og naust

Norrøn mannsgrav frå ca 400-500 etter kristus. 

Fjorden gjekk kvit og det var heilt greit å vere på land på dei steinute strender

Gåseegg (eg fekk nesten hjarteinfarkt då gåsemora flaug opp)

Nødsarbeidsvegen: Nygårdsvollveien frå 1937-39


Bureisingsbruk


Vakkert i vest! Skaga var spesielt flott. 
Har vi gått hit skal vi jammen få med oss bjørnegravene og...

Skaga

Råe strender langs Skagevågen med meir enn rikeleg brensel og drivved. 

Heilag plass for samane etter gammalt, og det var magi i dette landskapet for oss og. 

Offerstein

Offerstein (Foto: John Ivar)

Bjørnegrav. 
Seremoniell eting og gravlegging av bjørn var ein religiøs skikk som samane hadde. Bindeledd mellom vår verd og underverda? 

Rødsildre?

Bjørnekraniet låg i den siste bjørnegrava vi kikka inn i.

Magisk pause på heilag grunn

Vi bestemte oss for å vere på eventyr resten av dagen, og krysse øya på langs gjennom terrenget og over fjella tilbake til campen vår. Vi var realistar på at det truleg ville ta lenger tid enn å gå same vegen tilbake, men er ein på tur så er ein på tur. Høge på snop og kjeks la vi i veg, og det vart ein veldig fin, men lang tur over. 



Skikkeleg fjell, fiskevatn og fjellbjørkeskog 

Over siste skaret og straks på høgaste punktet (Foto: John Ivar)


Reinfjorden inn her

Jøkelfjorden innover her

7,4 km og 500-600 høgdemeter - Spildra på langs!

Det var godt å komme til camp, og der hadde resten av gjengen laga til gapahuk, bål og venta med middagen! Herleg syn... Sidan vi var minst to måltid på overtid smakte middagen ekstra godt denne kvelden.

Jarle klar med nakkekotelettar....

Kald kveld i camp, iskald vind. 
Vi bestemte retur neste dag ut i frå vermeldinga.