mandag 29. juni 2015

Standalhytta - i hjartet av Sunnmørsalpane

26.-28 juni. 40-årslag på Standalhytta i juni verka som ein god ide. Familien kom frå heile Sør-Norge og det vart ei fantastisk helg på alle måtar. Rekordmykje snø sette ein effektiv stoppar for toppturplanane. Til gjengjeld fekk vi full sommar, shortsver og utsikt til snødekte taggetoppar heile helga.

This weekend I  was celebrating my birthday at Standalhytta in the middle of the alps of Sunnmøre. There is a great view to the mountains from the cabin. The summer finaly got here, it was sunny and warm and we were enjoying the bright summer nights. We had a lot of fun. The snow was still deep above 800-900 masl, so we went for hikes in the valleys. 

Standalhytta og Fingeren (1180 moh)

Standalhytta er basen til Aalesunds Skiklub og ligg flott til omkransa av ville Sunnmørsfjell. Her treng ein ikkje lenger enn på verandaen for å kjenne seg i alpeland. 

Utsikta frå verandaen. 
Veggen på Heimste Kopphornet (1159 moh). Bakerst: Grøtdalstindane (1331 moh) 

Laurdagen delte vi oss i mindre grupper, og la i veg i ulike retningar. Nokre for på blomejakt, andre råna i Ørsta og åt soft-is (do as the locals), ein gjeng la i veg innover dalen mot Appelsinhaugen og eg gjekk med Tornesgjengen i Fladalen. 

Ut på tur

Store-Standal og Hjørundfjorden

Blålyng

Ville fossar med iskaldt smeltevatn rann i alle sider. Det var overraskande tørt i marka og ein million floger. 

Snøfelt og bekkar måtte kryssast. Utsikt over mot Nøvedalen. Dalegubben (1344 moh) til høgre og Nonshornet (1305 moh) til venstre for dalen

Søre Snarhornet (1158 moh) med tilhøyrande herlegheiter

Vi gjekk nesten opp til Fladalsvatnet 754  moh. Skulle ein høgare var det i grunn skiføre.

Fladalen

Slogen kneisar baki der

Teambilde

Kolåstind (1432) som har gjeve namn til heile halvøya. 

På Standaleidet er det både gamle stølar og moderne alpelandsbyar

Vi må fleire turar hit! 

tirsdag 23. juni 2015

Frå storveis til Skoddeheim i Haram


22.06 Dei lysaste kveldane i året er NO! Eg sendte melding: Vil de vere med på overgangstur i Haram? Lang og tung. Gå frå sør til nord mot solnedgangen i havet. Tek sikkert heile kvelden, vi kan ikkje ha tidslimit og må ha med mat til to matpausar.

Great hike crossing 4 mountains in Haram, Sunnmøre. Conditions changed from sunny and warm to dense fog. The Norvegian summer is for sure unpredictable. 

På verdas tak!

Litt meir om korleis vi kom oss dit og derifrå:

Vi starta på Reme. Traktorveg til Remefjellet og deretter skogssti til Remeheia. 
Hoggorm. Hyling.

Glimt av Urfjellet

Fjellkjensla. Kamuflerte høgdepunkt. Det er berre å sjå litt godt etter, 

Ut på tur - aldri sur!

Snøfonn opp mot toppen av Urfjellet (839 moh)

Flagg og vardar i fleng. Urfjellet ønskte velkommen til topps! 

Nordavindsskodda fylte dalane og kledte toppane - men vi slapp i mellom!

Niste med utsikt. Alpeutsikt

Mot Storfjellet (950 moh)
Skodda kom og gjekk.

 
På toppen av Storhornet - vidare mot Keipen

Storfjellet. Høgaste punktet på turen. 
Klokka halv åtte om kvelden. Vindstille. Varme i sola. Vi kosa oss. Vi somla. 

Sykkylvsfjell med Råna i midten

Vi tok kompasskurs og gjekk vidare til Keipen. Det vart tettare. Stor ur, bratt skrent og dramatiske sva på høgre sida. - Det ser ut som ein gravplass her oppe! Kristin ropte frå toppen.  

Keipen (916 moh)

Tøff bauta! Vikingetidsstein?

Grautskodde. Det dreiv vatn og var iskaldt. Frisk nordavind. Godt vi har standard sommarutrustning i sekken (stilongs, lue, vottar, buff, gore tex-jakke). 

Ny kompasskurs og vi la i veg mot Hellandshornet. I teorien lett. Ned ein bakke, ut på ei flate. Det var berre det at vi brått høyrde ein bekk..... og var alt for langt nede. På vegen opp att støtte vi på ein 10 meter høg vegg av snø - hundrevis av meter bortover. Det hadde vore kult å sjå den i samanheng, no vart det berre glimt og bitar der den ruva over oss. Vi gjekk langsmed for å komme oss opp på flata. Den neste halve timen rota vi med kompass, GPS på mobil, nord og sør, og opp og ned. Det var ikkje råd å sjå noko som helst, og det einaste vi var heilt sikre på var at vi gjekk i ring. Den digre flata var ikkje så stor, ho var i alle fall ikkje lett å finne. Etterkvart tok vi oss saman, brukte hjelpemidla våre fornuftig og kobla inn hjernen. Vips var vi på rett veg opp ryggen på Hellandshornet. Rett nok heilt utan utsikt. Men på heilt rett veg. Kart, kompass, GPS og høgdemålar i kombinasjon er supre greier. Om hjernen heng med.  

Hellandshornet (882 moh). Ut på tur - aldri sur!

Nødbu på toppen av Hellandshornet. Vi var ikkje i nød, men greit å vite om bua. 

Vidare ned frå Hellandshornet gjekk vi utan utsikt. Vi traff i hovudsak stien, men den solnedgangen i havet som eg hadde lova vart det dårleg med. 

Like ovanfor siste heia kom vi under skoddeteppet. - Så glad for å sjå eit uklårt glimt av Brattvågen har ingen vore før, kom det tørt frå Synnøve bak meg. Det var bratt ned skogen siste stykket, slik at vi fekk mørna musklane i føtene skikkeleg. Nokre stader var det heldigvis laga til tau å halde seg i. 

Helland og bilen der nede. 

Turen over er ca 14 km og 1500 høgdemeter. + at vi la inn litt diverse roting i skodda ekstra. Vi brukte 6 timar totalt denne kvelden med to matpausar, diverse andre pausar og ein god del navigering.  

4 nye toppar og ny tur i topp selskap! Kjekt med folk som det er triveleg både å sole seg og gå seg litt vill saman med. Nok ein gong har vi fått testa at "standard sommaroppsett" i tursekken både er naudsynt og held mål.  

søndag 21. juni 2015

Alnes - aldri feil!

28.06 Ein smak av sommar! Litt for mykje vind til turpadling og litt for lite dønning til leik og fanteri. Det var ikkje optimale forhold for padling, men vi la søndagsturen til Alnes. Det var ingenting surfbart då vi kom. Eit par testruller, og brått var vi på redningssporet.

Sunday at Alnes. We were practicing rescue techniques for a couple of hours waiting for the surf. Great day! I tested my new camera. It takes some time to get used to the settings and the whole lot of possibilities.  

 Lite å hente i "surfsona" i starten

Vi trente redning i ca 2 timar. Gutane hadde med diverse lærdom frå Wales som vi gjekk gjennom. Drilling på korleis den som er i vatnet kan legge til rette for tømming/redning, og ikkje sjå på seg sjølv som eit "hjelpelaust offer".  Det mest sannsynlige vi kjem ut for er truleg skulder/arm skade. Så det vart nokre rundar med "skadd" skulder og bevistlaus person og. Det var krevjande å vere tre, dvs to til redning med vind (frisk bris). Sjølv om vi var einige om strategisk plassering av kajakkane i forhold til kvarandre, så enda vi oftast opp med noko heilt anna etter å ha fått tak i person, kajakk og drifta rundt.  Det er tungt å få folk opp i eigen kajakk att. Scoop rescue (sjå video nedanfor) er eit triks. Årene for i alle retningar. Vi kløna og rota, men fekk det no og til på eit vis. Å tru at to personar kan handtere ein krevjande situasjon over lange avstandar er berre tull. Terskelen for å ringe etter hjelp må difor vere låg. Ting tek tid, og ein vert fort kald av å ligge i sjøen. Få folk ut av vatnet og ring etter hjelp må vere pri ein. Lange avstandar og tauing av ein hjelpelaus person med berre to personar til assistanse/tauing er ikkje optimalt.  

Scoop rescue: 

Det er nokre eksponerte fyr vi har lyst til å padle ut til, men vi har hatt som grunntanke at vi skal vere minimum 4-5 stk på desse turane. Øvinga stadfesta at det er rett tenkt.



Etter matpausa "tok surfen seg opp", med små men surfbare bølgjer (med ein god porsjon venting mellom dei fine setta). Det vart to nye timar på sjøen med nokre fine surfar. Dei var enkle og styrbare så det vart parallellsurfing med både to og tre.. Utruleg kjekt å leike her utan dødsangst. 

Eg runda av dagen med ein kveldstur rundt fyret og testing av nyekameraet:
Olympus Tough TG-4

Makro. Skogstorkenebb er ein av mine favorittar!

Fisheye. Tja. kanskje det kan verte kult innimellom?

Spegling. Litt usikker på kor kult eg tykkjer dette er. 

"Dramatisk"  

Panorama. Alnes beach! 
Kjenneteikn Alnes: Flott surf med potensielt katastrofal avslutning i storsteinen. 

Alnes fyr - finn 1 feil!

Kamera verkar spennande. Eg er litt "lost" i menyane og det kjem nok til å ta litt tid før dei er drilla på sjøen. Irriterande tungvint å bytte mellom ulike modus. Det er ikkje spesielt stort, men grueleg tungt. Det er vel berre å bruke, lære og finne ut av det!  

torsdag 18. juni 2015

Torsdagspadling med KYBIL

18.06. Bedriftsidrettslaget til Kystverket (KYBIL) har kajakkar, og i år har det vore litt interesse for padling. Fin gjeng med mange ferske men entusiastiske padlerar møtte opp. Eg tykkjer det er litt vanskeleg å vite kor mykje informasjon ein skal gje, og kor mykje folk skal få finne ut sjølv. Så det vart ein god kombinasjon. Etter eit bad og verdsrekord i kanting før eg i det heile var komme på meg på sjøen trur eg vi fann balansen ganske greit.

Klare for action!

Kystverket har stor variasjon i flåten.

Seglbåtane på veg inn etter regatta - no er det vår tur!

Hurtigruta ut Breisundet
 
Snirkling ved Tyskholmen

Blid gjeng! 

Veldig artig å treffe nye kollegaer og sjå andre sider av dei eg jobbar i lag med til dagleg. Det er kjekt å vere på sjøen i lag, og oppleve byen frå ukjente vinklar. Koseleg! Nokre gode historier, veldig mange gode spørsmål, og eit par fine A-HA-opplevingar på fleire. Lovande padletakter. Eg håpar resten av gjengen hadde det like bra som meg. 

Ingunn hadde lånt seg tørrdrakt og eg hadde lova å vise ho litt om redning. Vi runda av med kameratredning og eigenredning. Det gjekk som smurt, og det er greit å sjå for alle. Eg har ambisjonar om å lure med dei fleste på å prøve redningar i løpet av sommaren. 

Vi padla ca 3 km