Viser innlegg med etiketten Stordal. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Stordal. Vis alle innlegg

lørdag 7. mars 2020

I skitrekk med Sygni

7. mars Sygni og eg klarar oftast å få oss EIN dag i trekk i lag i løpet av sesongen. I år traff vi perfekt med ein finfin dag på Overøye i nye Fjord kommune. Vi var litt spente på formen, men jammen låg ikkje skiteknikken og ulma ein stad langt der inne, og det vart tre kjekke timar i bakken før skrotten sa stopp. Mykje hyggelegare å vere her inne i vårsola i mars enn i romjula og kalde januardagar. Nypreppa og fine løyper og akkurat passeleg med folk. Favorittrekket!

Husmorferie!

Flotte løyper og flott landskap! 

fredag 29. juni 2018

Fjordalangs i Storfjorden del IV - Gardane på Skotet

27. mai  Vi var på god sti i skogen mot Skotssætra. Gardane på Skotet var målet for neste etappe, før overgangsturen over fjellet til Ramstaddalen. Det var ein sommardag slik berre ein sommardag i dei vestlandske fjordane i mai kan vere. Steikande sol, tørre bakkar som overraska sender frå seg varme til skogen og fjellvandrarar. Kvite tindar i horisonten og så frodig og tettvaksen vegetasjon at det minner mest om urskog, sjølv om det ikke er mange tiåra sidan det var slått og beita i liene. Vi var slitne, og tok ei etappe om gongen. Vi hadde begge skjønt at det var ein dryg dagsmarsj vi hadde lagt ut på.
Skotssætra - meir som ei jaktbu

Liten setervoll som sikkert vart slått ein gong i tida. 

Glimt av fjorden innimellom skogen

God sti då vi først fann han. Endeleg nedoverbakke mot gardane! 

Soria moria - eller våningshuset på Inste Skotet


Utsikt over mot Dyrkorn og Lauparen

Museumsgarden Ytste Skotet (220 moh)

Kvernhusa ved fossen. 



Vi åt middag ved Ytste Skotet, sidan vi var for sein for vaflane. Her var det mykje folk og ungane bada i kulpen ved fossen. Kjensla av tidsreise og eventyr forsvann og vi var attende i 2018 med alt det inneber. Vi rusla rundt og kikka på garden og bøane, for vi la i veg over fjellet. 
Stien gjekk etter bøane og frå sommarfjøs til utløer oppover mot fjellet. Her hadde dei nytta alt av ressursar i gamle dagar, men dei hadde nok og hatt eit godt liv her, relativt sett, med fisk i fjorden og fisk og vilt i fjellet.  

Ei av dei siste utløene før fjellet. 
Vi gjekk langs Skotselva og opp til Brekka (720 moh). Det var seigt, tungt og varmt, men det gjekk på eit vis. Oppe på Brekka fekk vi skikkeleg høgfjellskjensle. Den siste matøkta for dagen, før det "berre" var nedoverbakkar heimover. 

Siste høgdemetrane før toppen. Foto: Synnøve

Brekka! Beinstrekk! 

Sykkylvsfjell og Årsetvatnet (590 moh)



Aller aller siste etappa var ein bratt anleggsveg/røyrgate rett ned i dalen. 400 høgdemeter rett ned. 
Knallhard avslutning og dei siste musklane fekk køyrt seg. Heldigvis var sekkane blitt lettare. 

Vel nede ved vegen var plan A å ringe etter taxi. Ikkje dekning, tom for batteri og min telefon med "hang up" på mikrofonen då det endeleg var litt dekning. No var gode råd dyre. Bilen vår stod 5 kilometer motbakke unna. Då kom det ei fjellvandrardame frå fjølejakt ned på parkeringa. Vi kasta oss over ho, stakkars dame, og ho fekk nesten ikkje sjans til å summe seg. Enden på visa var at ho tok ein omveg heim og skyssa oss oppatt til bilen vår. Det er sjeldan eg vert så glad for hjelp frå fremmande! - Vi friluftsfolk må no hjelpe kvarandre, sa ho blidt og for avgarde. Tusen takk! 

Dei ulike etappene på turen: 
Fjordalangs del I - Skjortneset
Fjordalangs del II - Korsadalen

Heile turen: Ca 21 km i direkte grov luftlinje, men då hadde vi også til saman gått 2000 høgdemeter oppover og 2000 høgdemeter nedover i god miks i løpet av dei to dagane! 

Kart over ruta vår. 

Første dagen gjekk vi eindel i terrenget utan å finne sti. Andre dagen var det sti langs heile ruta. Siste delen opp til Brekka var veldig våt, men det låg ikkje snø. Ellers var det så tørt at mange av bekkane var vasslause.  

Synnøve flaug over  området nokre veker seinare: 
Runden vår med raudt

Fjordalangs i Storfjorden del III - Vidhammar og sydlandsk stemning

27. mai Om det var strabasane dagen før, den friske lufta eller fullmånen skal vere uvisst. Eg forsov meg i alle fall så det sang i hengekøya. Synnøve hadde prøvd å vekke meg, men måtte ta første kaffikoppen åleine. Det var full sommar og vi var midt i smørauget med basecampen vår. Sjølv om vi var litt på etterskot vart det lang morgon med cowboyfrukost og bading, før vi la i veg mot Vidhammar og utforsking av nye gardar og stiar.

Hengekøyevinkel på verda er heilt fabelaktig

Morgonsola og Synnøve

Eg var vaken og fekk med meg tidlege strålar av sola og konstaterte at dette vert ein fin dag. Deretter gjekk eg i dvale nokre timar til...zzzZZZZZZZZ. 

Oppstandelse - forsøk nr 2

Det er greit når ein kan forflytte seg frå hengekøya og rett ned på svaberget for frukost..

Morgonstund i Storfjorden


Utan mat og drikke.... med cowboyfrukost innabords var kroppen klar til å stable seg opp og avgarde. Foto: Synnøve

Kort sjarmøretappe langs svaberga bort til kaia på Vidhammar. Fin start på dagen!

Skikkeleg kai og sag ved stranda. 

Ekstremt frodig og mange flotte tre 

Ubudne gjestar kjem til gards

Vakkert frå tunet! 

Varmen slo frå bakken, sola steika i nakken og det anga grønt og frodig, ja nesten sydlandsk i lia. På desse gardane kunne eg godt ha budd! Litt større tun og innmark, litt åpnare og nærare fjorden enn Skjortneset og Korsadalen. Det at vi bada i sol gjorde nok sitt til stemninga og. Her var det nyslått gras og velstelte hus. 


Glimt frå tuna på Vidhammar (2 gardar)

Livsnerven..

Vi måtte vidare og stien over til Skotet var skilta frå tunet. Det var knallhardt å starte på bratte høgdemeter att i varmen. Vi gjekk i gammal attgrodd kulturmark, med styvingstre og spor etter slått og utgardar. Det var bratt og langt opp lia, og eg måtte i alle fall jobbe mentalt for å komme meg i siget. 

Vidhammarsætra (340 moh)

Varmt!!

Vi såg på klokka at vi måtte berre halde koken og komme oss vidare. Neste etappe mot Skotet var flatare, men framleis kupert. 

Fjordalangs del I - Skjortneset
Fjordalangs del II - Korsadalen
Fjordalangs del IV - Skotet (med kart over ruta)

torsdag 28. juni 2018

Fjordalangs i Storfjorden del II - Korsadalen

26. mai 
Vi hadde allereie gått ei grei dagsetappe med mange høgdemeter då vi tok på oss storsekkane på 650 moh. Neste etappe gjekk over fjellhei og myr, mest nedover og inn i skogen. Tunet på Korsadalen var delmålet no.

Nydeleg terreng å gå i.

Fjordlandskapet 

Vidare nedover vart det meir myr og meir kratt. 
Vi såg ikkje Korsadalen, men skjønte omlag kvar garden måtte ligge. Mykje og tett skog i liene.

Bekkekryssing - enkelt! Vi hadde los på garden no. Tampen brenn!

Brått stod vi på tunet. Korsadalen låg og i skuggen, men eg kjende meg likevel velkommen. Tunet og bygningane var godt stelt. 


Korsadalen ligg på ei hylle ca 300 meter over fjorden.  Det er stupbratt ned mot fjorden. I bakkant er det "berre" normalt bratt med skog og myr innover fjellet. Det er ein stor gard med mykje utmark og godt jaktterreng. Ålesund JFF fekk garden i gåve, og har ansvaret for å halde den i stand. 

Eg kunne godt tenke meg å komme att her og gjerne på ei anna årstid. 
 

Vi var slitne, og ville komme oss ned til fjorden for natta. Stien til sjøen var god og rydda, men det var bratt for slitne lår med tunge sekkar. 

På veg ned såg vi rett bort på Skjortneset der vi hadde vore for nokre timar sidan. Avstanden i luftlinje var ikkje mykje å skryte av, men vi hadde jammen gått nokre høgdemeter i mellom! 

Nede ved kaia var det ikkje optimalt for oss. Vi var på jakt etter leirplass for kvelden, og ville ha tilgang på vatn, ved og hengekøyeskog og triveleg sitteplass. Skulle vi våge oss vidare mot Vidhammar til neste bekk? Det såg ut som det var mogleg på kartet, men ingen sti og bratt i sjøen. Vi var einige om å klyve oss bortover, sjølv om låra mine protesterte. 

Frå strandetappa, Foto: Synnøve

Eg trur ikkje dette er normalruta til Vidhammar. 45 minutt seinare hadde vi flytta oss ca 500 meter og fann ein perfekt stad for natta.  Då var det verd alt slitet! Endeleg kveld, middag og kvile! 

Tilbakeblikk på den krevjande strandlinja, som det var fullt mogleg å gå med litt klyving. 

Andre turistar hadde vald ei meir makeleg fjordrute. Cruisebåtane frå Geiranger og Hellesylt forlet fjorden til kvelden med kurs for havet og neste hamn på ruta. 



Sommarnatta var lys og vakker. Nesten fullmåne og ein solnedgang som aldri tok slutt. Rikeleg med drivved langs stranda og drivstoff til slitne vandrarar i sekkane. Mange inntrykk å fordøye frå ein ubeskriveleg flott dag. Stolt av etappa, salig av slit og inntrykk og ei grunnleggande kjensle av å vere rik, privilegert og til stades her og no. 



Fjordalangs del I - Skjortneset