Viser innlegg med etiketten Skitrekk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Skitrekk. Vis alle innlegg

lørdag 7. mars 2020

I skitrekk med Sygni

7. mars Sygni og eg klarar oftast å få oss EIN dag i trekk i lag i løpet av sesongen. I år traff vi perfekt med ein finfin dag på Overøye i nye Fjord kommune. Vi var litt spente på formen, men jammen låg ikkje skiteknikken og ulma ein stad langt der inne, og det vart tre kjekke timar i bakken før skrotten sa stopp. Mykje hyggelegare å vere her inne i vårsola i mars enn i romjula og kalde januardagar. Nypreppa og fine løyper og akkurat passeleg med folk. Favorittrekket!

Husmorferie!

Flotte løyper og flott landskap! 

tirsdag 20. februar 2018

Husmorferie til Bjorli

18.-19. februar Gry inviterte til hyttetur og husmorferie, med moglegheit for både alpinbakke og langrenn. Det vart ei kjekk helg i godt selskap - med full klaff med ver og føre. 

Utsikt frå stua mot Rånakollen.

Det vart ein strålande dag, med 10 minusgrader og strålande sol. 


Skitrekk!

Det skumlaste med heile dagen var gondolen #grøssoggru #høgdeskrekk

Gry med Bjorlibygda og hyttefeltet nedanfor

Vi starta i alpinbakken og la inn litt sightseeing før vi testa langrennsløypa. Flotte forhold, godt føre og ein rett så hyggeleg dag. Nordmenn og -kvinner tok gull i OL medan vi utfordra oss på meir eller mindre rustne øvingar på ski på VÅR måte. 

Langrennssøndag

Kult fjell i horisonten, men kva for eit? (Dønttinden?)

Vi fossa gjennom løypa og åt kilometer, til trass for gnagsår og blodsukkersvingningar. Innlagt kjekspause berga meg før dei siste fine bakkane nedover på heimvegen.  

Sjølvaste Romsdalen svingar seg vestover

5,5 km og 15 km

mandag 29. januar 2018

Båling på Bondalseidet med ski i alle variantar

19.-20. januar
Desperate etter å komme i gang med 2018, friluftsliv, båling og uteliv starta vi på Bondalseidet seint fredag kveld. Therese hadde med hundane og vi starta med nordisk pulkdrag innover turløypa, noko som var heilt nytt for både dei tobeinte og dei firbeinte.

Like ved turløypa fann vi ein fin leirplass. Hundane vart stalla opp, og vi tok alle dei praktiske gjeremåla; bålgrop, presenning (Therese) og hengekøye (til meg). Det vart midtnatt før vi seig i hop ved bålet, med snop, stjernehimmel og skitprat om laust og fast. Helgekjensla seig på og det var meir enn verdt alt stresset med å komme seg avgarde. 

Nordisk oppsett: Hund - pulk og meg til slutt. 

Hengekøyevinterovernatting 

Variant av gullrekka på fredagskvelden..

Kva skjer eigentleg her? Skal vi vere her? Hundane roa seg, men var ikkje heilt sikre på kva vi heldt på med.  

Hengekøye er superkomfortabelt, men litt kaldt. Eg må jobbe med nokre kuldebruer i sidene. Gadd ikkje å legge meg INN i fjellduken, hadde den berre oppå, og det angra eg litt på. 
Therese låg med hundane under presenning. Ho måtte forklare dei at grønlandshundar KAN sove i snøen, og at liggeunderlag er berekna for folk. Mykje læring på alle med andre ord.   

Morgonstund med bål, kaffi og ostesmørbrød. Ikkje snargjort, men veldig veldig koseleg!


Laurdagen var rett og slett strålande! Det var mykje folk i turløypa og vi var spente på korleis vi skulle handtere pulkar, hundar og oss sjølve. Vi starta difor med rein snørekøyring til Åmskaret for å varme opp dei tobeinte og få ut noko øs frå dei firbeinte. 

Berre lekkert!!

Det er utruleg kjekt å suse avgarde, berre med eit og anna stavtak, bak ein hund som dreg med liv og lyst. Effektivt og artig!
Hundane var eksemplariske og vi kom oss ut med pulkane og etterkvart. Det å ligge bak ein pulk og styre er ikkje berre lett. Det liknar litt på å rygge med tilhengar. Øving gjer meister, og eg treng verkeleg å øve litt meir på å plassere meg bra opp mot hund og pulk. 

Anders henta hundane, og sidan vi var i posisjon tok vi skitrekket opp Nottane og gjekk vidare opp mot Veirahaldet. Vindpåverka og hardt, iskaldt, men nydeleg utsikt! 


Hit! Fantastisk utsikt over mange av dei kjende toppane i Ørsta


Veirahaldet


Svusj ned att - dårleg føre på fjellet, bra føre i trekket.

Innhaldsrike 18 timar på Bondalseidet. Her ligg det godt tilrette for mykje og ulik aktivitet. Vi er heldige som har slike nærmiljøanlegg og område rett utanfor døra. Det er ikkje alltid turen treng å vere så lang for å vere innhaldsrik!  

søndag 31. desember 2017

Romjula 2017

24.-30.12 Inngangen til jula var grønn og mild. Etterkvart vart det snø og skikkeleg julestemning. Eg kan ikkje hugse sist vi hadde så fint ver i romjula!! Variert frisk luft om dagane: Fottur til Skarvatnet, eit par turar til Stordal på ski med Sygni, skeiser på Harryvatnet med Arthur og ungane og rattkjelketur bak ATV'en. Ved midnatt nyttårsaften var det månelyst og mildt, og det var kjekt å sjå både eigne og andre sine rakettar. 

Skarvatnet

Svanane invaderte Gjelsvik går før jul

Bosse og eg lufta oss litt på julaften

Romjulsdraum i Stordal













GODT NYTT ÅR!!!

onsdag 4. mars 2015

Oppdagingsferd i Liabygda

27.02 Vi stikk etter lunsj! Synnøve var overbevisande, sjølv om det bles iskaldt og hardt over Sunnmørske vintertoppar. Ei grundig analyse på Yr.no førte oss til Liabygda og opp mot Jolgrøhornet, der det i teorien skulle vere mindre vind. Det reiv i bilen og vi såg fokken stod frå toppane på veg innover. Det fekk stå si prøve og vi var realistar på at målet kanskje var urealistisk.

Taking time off Friday afternoon to go skiing near Liabygda, in the fjord area of Sunnmøre. No peak today due to strong wind and snow coming in from the west. Still great fun!

Vi startar på skogsveg. Stilt og fint og herleg fredagskjensle!
Kjekt å kunne ta på skia ved bilen og labbe avgarde

Jolgrøhornet. Det såg ganske bratt ut. Hmm

God stemning, meir vind og ganske hard snø. Flott landskap og vi dura på innover i roleg men jamnt tempo. I fine bautar tok vi fatt på bratta. I motbakkane får desse Lunde-folka eit ekstra gir. Merkeleg.

Opp kneika (Foto: Synnøve)

Eg nærmar meg 900 meter (foto: Synnøve)

Sterke vindrosser og ein svart vegg i frå fjorden møtte oss på toppen av kneika. Vi hadde lyst på ein topp, men vi hadde ikkje lyst til å vere her oppe i byga som kom truande og fort. Greit - vi snur! Kjapp avgjerd og ingen teambilde. 

Lyset vart flatt, og det var grueleg bratt og hardt (med fjellski). Første stykket hadde vi fellene på og i brattaste kneika knepte vi av skia og labba ned nokre høgdemeter. Frå skogsbeltet var det kjempefint å renne, så litt godkjensle vart det.  

Vi kom oss opp på ryggen rett til venstre for høgaste bjørka.

Flott vinterlandskap

Juhuu! Flatt lys, men kjekt å renne litt og!

Svoltne vart vi og nede ved støylen fann vi ein solid le-vegg. Utelunsj er ikkje feil

Ploging ned skogsbilvegane. Mjølkesyretest. MEN Runa er like blid! (Foto: Synnøve)

Kart - ca 8 km totalt og 600 høgdemeter

Område med stort potensiale for fjellskiturar!