torsdag 14. november 2019

Kvalpadling 2019: Skjervøy i pastell med eit hint av kval (dag 1)

14.11 Folk ser rart på meg når eg fer nordover i november. Dei fleste eg kjenner fer til Kanariøyene på denne tida. Eg pakkar for Troms og Skjervøy. Lyset i nord - rett før sola forsvinn for sesongen - ja det må berre opplevast. Veret er oftast stabilt og fint, i alle fall samanlikna med Nordvestlandet. Nokre dagar utandørs i november er balsam for sjela. Spenninga er stor, korleis vert det med kval og med ver i år?  

Velkommen til Tromsø! Foto: Kristin

Eg landar seint, og neste morgon fer vi vidare nordover. Supplering av utstyr frå Alfa Fritid, fergesvele, vintervegar, radio, småprat. Strategiar og planer vert lagt, men vi veit så inderleg vel at ved første glimt av kval - så er planane snudd opp ned.  

Den som skal på kvalpadling må tidleg opp.... 

Skjervøy 💗

Det er så vakkert her. Store landskap. Nesten ingen folk, utanom i Skjervøy sentrum. Bygda glitrar og skin, det er stor aktivitet med fiskebåtar og fiskeindustri. Her er det både husrom og alt som ein elles kan trenge. Og kvalturistar i fleng.  

Dagen er stille og skumringa går over i blått. 

Det er så vakkert at vi nesten ikkje treng kval! Store glis. Vi finn roa og tek innover oss havblikk, pastellfargar og fullmåne.

Eg har lokka med meg dei andre på potensiell langpadling. Det tek ikkje så lange tida før vi er ved Haukøya. Fantastisk formiddag på sjøen, men ikkje snurten av kval.  

Ingen hauk, men ei diger ørn, på Haukøya. 


Vi tok ein beinstrekk. Sør på Haukøya er det bratt rullesteinstrand. Denne dagen var det lett å lande, med berre småskvalpete vindbølgjer å ta omsyn til. Stive skrottar og sukk og stønning medan vi velta oss på land.   

Kva er det som skjer der borte?

Vi ser mykje båtar, både fiskebåtar og turistbåtar. Vi veit at det MÅ vere kval der. Då ser vi eit par finner komme innover sundet mot oss. Pausen vart avblåst og smidige som panterar hoppa vi i båtane og kom oss på fjorden att. 

Ei stor gruppe spekkhoggarar for forbi, utan at vi fekk noko nærkontakt. Vi padla vidare austover, og fekk med oss fleire på kort hald. Sjølv om det ikkje tok heilt av for oss erfarne kvalpadlarar, så var det ei fin oppleving.    

 
Foto: Kristin


Spekkisar på kort og langt hald. 


Fin strand på austsida av lille Haukøya. 

Det vart padling rundt lille Haukøya og i lille Haukøysundet tilbake. Vi hadde ved i kajakken og trong ein skikkeleg beinstrekk. På stranda i bygda Meiland passa det bra. Her fekk vi selskap av ein skvetten sel som låg heilt inne i tangen. Vi kunne sjå ei og anna spekkhoggarfinne i sundet medan vi åt. 


Siste oppvarming før ny økt i kajakken! 

Kvalitetstid.

Dagane er korte i nord i november. Vi fekk med oss solnedgangen på kryssinga over til Hekksteinen. I tillegg tok vi med oss to daude måsar. Det hadde vore observert mykje daud måse veka før, og forskarar i Tromsø var interessert i fugl om nokon fann fleire. Vi er jo interesserte i kunnskap, og stilte opp i folkeforskninga si teneste, med kvart vårt lik på bakdekk.   

Ved Hekksteinen tok vi beinstrekk nummer tre. Det byrja å bli mørkt, og vi rigga oss med meir lys på kajakken og meir sjokolade i magen. Fordelen med å ha vore her før er at vi veit litt meir om avstandar, kvar vi kan gå i land og slike nyttige ting. 

Mørkepadling på heimveg (Måne og to padlarar på bilde)
 
Fullmånen hadde vore med oss heile dagen. Det var aldeles nydeleg å vere på sjøen, og å nytte heile den lyse delen av dagen utpå. 

Skjervøy by night (eller i alle fall ettermiddag). 
Det er nydeleg her. 

Vinterpadling. 31 kilometer, 3 beinstrekk. 
Og vi hadde sett kval!

Heime på basen venta ferdig kvalgryte, fyr i omnen og terningar. 
...og endå hadde vi 3 dagar med fri framom oss! 

tirsdag 29. oktober 2019

Alnes

26.07 Kjekk dagen derpå-økt på Alnes. Eg hadde ikkje med kamera, men Øystein hadde.... Store forhold på tuppen, fine bølgjer med veldig mange brettsurferar på stranda, og fin lita bølgje på innsida. Vart nokre fine kontrollerte surfar, og eit par litt mindre kontrollerte. Lite fart i surfen og sterkt sideveis drag i sjøen var utfordrande nok. Herleg økt!

Ups. Litt bakpå. Hakket før eg rulla, men det vart ein grei dunk før vi sklei forbi kvarandre. 
Foto: Øystein Pilskog/Kajakkguiden

søndag 27. oktober 2019

Båre og brott på Vigra

27.10 Vind og bølgjer frå nord betyr potensielt mykje gøy i området her. Søndagen stilna vinden, men det var framleis mykje drag i sjøen. Vintertid og snø i fjella. Vi starta med ei sjeldan fin surfeøkt på Blimsanden. Litt drilling på baklengssurf gjorde godt, det var lenge sidan sist! Deretter var det utforsking ved stakar og skjer. Sjølv om det var grått og vasskaldt var det greit å vere i aktivitet - så lenge pausane på land vart korte nok. Øystein hadde "djupdykk" som tema for dagen, og gjennomførte med stil. Brotta er fine på den måten at ein kan velje kor nær ein vil vere og kor mykje sjøsprøyt ein vil ha - så alle kan få tøye si eiga komfortsone.

Blankstille innom skjera, men godt drag i sjøen utanfor. Grått, men flott! 

Øystein køyrer på! Rockhopping er ikkje like lett å berekne, så her vart det skrammer, men heldigvis berre på utstyret. 

Favorittstaken? 

Bølgja ved sidan av staken er flott, men vanskeleg å treffe.

Hårfint for langt unna... (Foto: Øystein/Kajakkguiden)

Venting er ein del av gamet

Bildeserie av eit av Øystein sine djupdykk: 

1. Ser lovande ut! Her vert det surf!

2. Ups, kjem litt bakpå her

3. Ups... kvar vert det av kajakken no?

4. Skikkeleg UPS UPS! Kvar vart det av mannen? Vi gjer oss klare for redning...

5. Kva skimtar vi der?

6. Hammeren stig opp frå djupet. 

7. Våt, men glad. Spytta ut like heil og rett veg. Kven skulle trudd det! 

Roger testar ny leikeplass.
Borti her har vi nesten ikkje vore før - men det var fine skjer og ei veldig artig spretten lita bølgje! Det vart etterkvart nye djupdykk. 

Transportstrekka vart totalt 6 km - og sikkert like lang padling att og fram i surf og brott. 

søndag 20. oktober 2019

Havsteinen

20.10 Lat søndag. Kva med ein tur i nærområdet? Rett utanfor der eg bur ligg faktisk ei bittelita øy som eg aldri har padla til: Havsteinen. Det er kjekt med oppdagingsferd og besøk på nye plassar! Då vi for ut var det ein flott og solfylt haustdag, men det vart fort grått og hustrig. No er det berre å akseptere at sommaren er på hell og vinteroppsettet må vere klart! Tur er topp, men no utover er det greit å halde seg i rørsle.

Havsteinen - arkivfoto (august 2018)

Flott oktobersøndag på Sunnmøre!

Herleg på fjorden, rett utanfor husdøra. 

Det kunne jo ikkje vare, vi såg det kom ymse i horisonten

Fjæreplyttar? 

På toppen av øya satt det to ørner og flørta med kvarandre medan dei heldt eit auge på oss. 

Hey hey! Her kjem det fleire! 

Kort kald beinstrekk og niste på land. Eg fekk ikkje med meg nokon på topptur, med argument som dårleg fottøy o.l. Så eg må utover hit ein gong seinare, med meir enn neoprensko på lur!   

Om dagen vart gråare så gjorde det ikkje noko. Vi stiller med eigne haustfargar. 

Alnesbygda glitra i horisonten

Snirkling

Havsteinen ber namnet med rette - det er ein stor stein!

Ut på tur - aldri sur! Foto: Tommy

Tur/retur 8 km. 
Førstereis til Havsteinen unnagjort. Perfekt tur på ein litt lat søndag. 
 

mandag 14. oktober 2019

Mørkepadling i måneskinn og morild

13. oktober
Vi la ut ved solnedgang, med store forventningar til kvelden. Det er kaldare og mørkare no, men naturopplevingane kan likevel vere store og frisk luft gjer godt!

Sola går ned

Klar for mørkepadling

Denne dagen ville vi ha minimalt med lys. Det var ein trekk i mot, både i sjøen og i lufta. Vi snirkla langs land, såg ein oter og ein hegre. Ingen sel heime i vågen i dag. Skyminga kom fort, og etter ei lita stund såg vi ein gul sigd som steig opp frå fjella i aust. Månen steig raskt, frå flis, til halv, så nesten heil over fjella. Stor,  gul og rund - og eit svart/kvitt kaldt lys spreidde seg utover landskapet. 

Eit stjerneskot fall over Lepsøya, og vi granska den mørke sjøen nøye. Er det morild her? Vi såg ikkje noko, kanskje eit lysglimt her eller der, og var nesten litt skuffa. Då vi snudde fekk vi super medsjøpadling - det gjekk kjempefort - og lett! Skuffelsen var gløymt og hu hei kor det gjekk! 

Sjølfie.  

Brått var det action! Det gneistra og skein i vatnet. Kanskje månelyset gjorde at planktonet gjekk djupare? På omlag ein meter, då vi drog årene gjennom vatnet skjedde det mykje! Det minna om stjernestøvet frå tryllestaven til Tingeling, eller kanskje gneistrane frå eit bål. Vi vart sittande å plaske med årene i minst ein kvarter. Utruleg fasinerande. Lene hadde mange morildhistorier frå sommarferiar på Sørlandet, så eg skjønte at det var ei morild-light oppleving vi hadde denne kvelden. Likevel veldig stilig og artig! 

Månelys, finsnirkling i mørkret mellom skjer og steinar, småsurf på revet og ein skikkeleg surf inn på stranda! Mørkepadling altså!



t/r 13 km