torsdag 17. mai 2012

Norge på langs

Det var ein gong to finnmarkingar som skulle padle frå Lindesnes til Nordkapp. Som finnmarkingar flest var dei utruleg beskjedne, og la difor ut masse informasjon om planane sine på nettet i god tid. - Kanskje vi skulle vere med eit stykke? sa eg. - Ja, sa Nina.

Avreise Askvoll. Magnus og Nina. Iverksetting av plan C. 

Opphaveleg skulle vi ta ei veke fri og til dømes vere med frå hytta til Nina i Lindås og så langt nord som vi kom. Kanskje til Askvoll, eller til og med til Ålesund. Sidan det er jamnlege ekspressbåtstopp på vegen så var vi ikkje så bekymra for det. Etter ein ribbeinsbrest, diverse kulingar og verfastdagar så vart planane stadig revidert (sjekk dei fire forrige blogginnlegga for alternativ bruk av feriedagar). Sjølvaste 17. mai var vi klare til padling.

Nuka klar for nye eventyr

 Lars i sin "Cobolt origo"

Mai 2012 har bestemt seg for å vere vrang. Nordavind, og delvis sterk vind. Eg vart lang i armane mot Staveneset. Der passa det på alle måtar godt med lunsj. I sola, i le for vinden, med dunjakke, ja då var det i grunn ganske fint.

Stavfjorden

Stavfjorden gjekk kvit og det var mykje vind. Ingen hadde spesielt lyst å krysse. Grunneigar Olaf anbefalte teltplass på neset, og slik vart det.

Utruleg praktisk og litt hyggeleg når to sterke og blide karar står klar for å sjaue dei fullasta og kjempetunge kajakkane våre.
 
Fantastisk fin teltplass på til dømes Staveneset.

Eg fikk nesten ASKR- assosiasjonar når vi fekk opp telta (jadda, det var ca 20 grader varmare i Vesterålen, men bortsett frå det då..). 

Taramtitei! Ut på tur aldri sur. Middag smakar godt i frisk luft.

Vi fekk kvelden til å gå med yatsy og røvarhistorier frå nord. Triveleg!

Vekkarklokka på for å rekke vervindauge med lite vind neste dag. Første halvdel var grei, men så vart det meir og meir vind og tyngre og tyngre. Det er berre å innrømme det; karane er hakket vassare enn oss i motvind.

 Magnus "Nordkaper" landar på Askgrova

Lunsj i Devika på Asgrova. Kort strategiprat, så splitta vi lag. Det er noko med å gje seg medan ein er på topp eller til dømes på talefot. Karane kryssa til Florø, og vi gjorde det nesten. I siste liten ombestemte vi oss og la oss i land på Hærneset helt aust på Asgrova. Nokre kaffikoppar seinare: -Løyar det litt kanskje? Nytt forsøk på kryssing. Det viste seg at vinden ikkje hadde løya, berre snudd litt meir på vest og Rekstafjorden gjekk kvit. Då hadde vi fått nok motbør og sette kursen sørover. Etter ca to åretak i medvinden var vi ved Tansøy.

Karane padlar til inntekt for Redningsselskapet ung. Bli med og støtte då vel? Kjøp ei etappe eller putt pengar på kontoene til redningsselskapet: 47502758981. Følg dei på turen nordover på bloggen Fra 57' til 71' i kajakk.

Det er mykje tyngre å padle Norge på langs i til dømes motvind i forhold til medvind. Karane fortjener ekstra applaus for innsatsen. Eg fekk og tid til å reflektere litt over korleis det går an å finne motivasjon til å padle kvar dag i 80 dagar i strekk, når oddsen er stor for motvind heile vegen oppover...

Det var kjekt at vi fekk det til å klaffe tidsmessig med treff og fellespadling. Vi fekk og trigga investeringslysta. Til dømes ein langturkajakk som er lenger, har større lastekapasitet og kanskje til og med ror? Dessutan fekk vi demonstrert nokre nye uunnværlege friluftslivprodukt. Det er så mykje FIIIINNT å få kjøpt altså. Så det spørs om ikkje eg må ha ein prat med Alfa fritid eg og.

Vårt bidrag til Norge på langs vart Askvoll - Asgrova, og ei strekning på heile 21 kilometer. Men vi hadde fleire feriedagar på lur så følg med i neste episode....

onsdag 16. mai 2012

Hovden (367 moh)

Kvar er det ein topp som ingen av oss har vore på før? Hovden på Atløy vart dagens turmål. Endeleg ei kjensle av vår der vi gjekk opp gjennom lia. Ko-ko, ko-ko, for første gong i år.

 Kusymre

Imponerande varde til å vere eit sopass lite fjell.

Utsikt mot Alden, Tviberg og Herland

Hindøy. Her er det fint å padle...

Mot Smelvær og øyane i Flora; Kinn, Reksta, Skorpa og Batalden. Det kriblar litt i magen når vi veit at ferda antageleg går nordover her i morgon. Her er det nemleg også veldig fint å padle...

Jiiiihaaaa! Ein liten spensdemonstrasjon når Alden ligg så lageleg til.

Vi måtte også ned å sjå på Gapahuken til Atløy 4H ved Herlandsvatnet.

Gapahuken var skikkeleg fin den!

Idyll ved Herlandsvatnet. Neste gong har vi med grillmat og fyrstikker.

Hovden er eit fint turmål! Utfordrar alle venner og kjente i Sunnfjord til å ta seg (minst) ein tur til Atløy i løpet av sommaren!

tirsdag 15. mai 2012

Ytre Vågefjell (672 moh)

4 av 5 trimtoppar i boks! Superfint (men iskald) turver. Mai har verken vore skjønn eller mild, men i dag var det opphaldsver og sol og det var heilt FANTASTISK!

Eg nyt altså ferien med å plukke trimtoppane i Askvoll

I fjor rakk eg ikkje fjelltrimmen fordi det vart så mykje padling. I år ryk padleplanane, men då er no heldigvis fjella meir til å lite på.

Flott utsikt til Stavfjorden og øyane i Flora. Svanøy nærast. Kanskje vert det nasjonaldagspadling tvers gjennom her? Kvite skumtoppar på vindbølgjene på Stavfjorden vart observert.

Nina tek ein pust i bakken. I dag held ho no nesten på å sprenge meg aldeles.

Ytre Vågefjell er eit litt annleis fjell. Det er liksom berre ein lang stor lyngbakke. Utsikt innover Førdefjorden har ein med det same, og etterkvart dukkar Florø og øyane opp i nord.

 Overraskinga er difor stor når ein bikkar kanten på toppen og ser dette:
Frå Ytre Vågefjell mot Atløy, Alden og Værlandet. Padleparadiset Askvoll!

Andre vegen får vi reine høgfjellsstemninga.

Dramatisk landskap og ein god dæsj kulturlandsskap innover Oslandsbotnen.

Ytre Vågefjell kan anbefalast. Artig fjelltur med bra utsikt! Det er verdt litt puls og mjølkesyre å bryte seg på desse bakkane. Den siste luringen (Røyrbotnholten) i fjelltrimmen ligg bakerst midt på bildet ovanfor. 

INTERN: 
Av og til lurer eg litt på kva damene held på med, og eg synes eg høyrer fliringa og diskusjonen her 10. mai. Tips: Finn ein feil....

lørdag 12. mai 2012

Høgefjellet (689 moh)

Ny dag - ny fjelltrimtopp! Motivasjonen datt litt når det regna om morgonen, så eg skunda meg å sende ut melding til damene: "Vi skal på Høgefjellet, vi veit vegen, og dessutan har vi kart og kompass. Ta med mat." 7 år sidan sist, så det med "veit vegen" var meir som eit skot i blinde. Tanken var klar; om vi rota oss vekk, så skulle vi no i alle fall ikkje svelte ihjel.
På tur! Kjekt med Askvolldamer på Askvolltur igjen! Opphaldsver til og med. 

Frå Rørvika er det ein utruleg fin sti opp til stølane. På eit par bratte plassar er det montert wire. 

Det vart berre EI sluddbyge, og etterkvart fekk vi fin utsikt til Førdefjorden.

Vinterleg landskap på siste ryggen innover

HOPPEBILDE!! Pasienten med ribbeinsbrest vart tvinga til fotografering.. Kanonfint på toppen! Iskald nordavind, men vi let oss ikkje stoppe av det. Innskriving i boka, fotografering og fliring til naglebeten tok oss. 

Nina ned snøen. Lettare og kjekkare med snø ned enn opp. I svaberga her er det og festa ein wire. Det er ikkje så mange andre andre plassar å komme seg opp på ryggen. 

Sola varma i bakkane, og Connie fann stien som ein innfødt indianar. Lunsj i eit solglimt på toppen og rast i eit solglimt ved stølen. Herleg tur! Herleg dag! Fantastisk ver! (Takk og lov for korttidsminne). 

Høgefjellet. Eigentleg meir langt enn høgt?

Ved stølane er det best å gå til høgre (øvre sti) på veg opp. Nedatt spelar det ikkje så stor rolle. Vi hadde oss ein fin runde i alle fall.

Interessant korleis vi har lagra ruta langt bak i hukommelsen. Sjølv om det var 7 år sidan sist så hugsa vi jammen stien etterkvart som vi begynte å gå. Kart og kompass vart liggande nederst i sekken heile turen.

NO har eg eig godt håp om å klare runden i fjelltrimmen i Askvoll i år - 3 av 5 er i boks. 

fredag 11. mai 2012

Kultingane (456 moh)

Hekta? Det var i alle fall ikkje så mange timane på gamle trakter før det freista med ein fjelltrimtopp..

Kultingane i boks - 10 poeng

Utsikt til Askvoll

Det var ikkje akkurat grått, regn og vind eg hadde sett for meg når eg la vårferien til Askvoll, men her lyt ein ta det ein får. 

Det ER håp! Må berre sjå nøye etter.