mandag 26. februar 2018

Auskjeret (1203 moh)

24.02. Runa hadde nye ski, Sunnmøre baud på pudder og det låg an til ein herleg dag. Det viste seg at vi hadde valgt ein topp å feil side av verskillet, men sjølv med overskya var det godt nok lys til å komme seg både opp og ned. Skyene var i grunn det minste problemet. Eg hadde mist all lungekapasitet i løpet av veka. For mitt vedkommande kjendes det i grunn meir ut som eit verdsrekordforsøk i å6 få ein elefant opp 100 høgdemeter enn ein skitur.

På toppen! 

Olav Hauge skreiv dette som "Skeiserenn", men eg kan stadfeste at det er like relevant på ski.

Du startar i lag med storskridaren.
Du veit du ikkje kan fylgja han,
men du legg i veg
og brukar all di kraft
og held lag ei stund.
Men han glid ifrå deg –
glid ifrå deg, glid ifrå deg –
Snart er han heile runden fyre.

Det kjennest litt skamfullt med det same.
Til det kjem ei merkeleg ro yver deg,
kan ikkje storskridaren fara!
Og du fell inn i di eigi takt
og kappestrid med deg sjølv.
Meir kan ingen gjera.

Gull verd med tolmodige turkameratar. Det var kjekkare ned enn opp denne gongen.

9 km t/r og knappe 900 høgdemeter

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar