lørdag 31. januar 2015

Koppefjellet (940 moh)

31. januar. Laurdag morgon. Kaffi og kart utover bordet. Vi hadde sett på vermelding og skredvarsel (Varsom.no) og hadde nokre aktuelle turar på lur. Den første randonee-turen i år på meg (utanom skitrekk då). Vinnaren vart Koppefjellet (940 moh). Trygge ryggar, sørvendt og under 30 grader. Ingen av oss hadde vore der før.

Parkering i Aldalen ved Ullalandsvatnet. Frå bilen såg vi heile ruta. Opp i venstre kant - over ryggane i horisonten til toppen til høgre. 

Flotte lier og bakkar i starten. Hard snø, men med eit styrelag. 

Vi tok oss tid til å sjå på snø, berekne helling og diskutere terreng og forhold. Skal ein lære noko må ein nesten ta seg tid til slikt på fine turar i fint ver når ein har god tid. Snøen varierte oppover. Det var område med "flaking" under skia. 

Ups. Kompasset til Therese gjekk i tusen knas, under eit år gamalt, Det skal berre ikkje skje med den typen utstyr (Foto: Therese). 

Ryggen mot høgde 819. 

Rå utsikt over mot Ørsta.

Lekkert! 

Det vart lunsj med den utsikta her. Iskaldt rett nok. Vi bestemte oss for å gå siste ryggen på føtene. Det såg ikkje ut til å vere noko å vinne på ha på skia.

Siste ryggen mot toppen

På topplatået! 360 graders fantastisk utsikt til kvite fjell i alle variantar.

Det er SÅ verdt å gå nokre motbakkar, svette, slite og streve. Det er gløymt med det same ein kjem opp og får utsikt og løn for stevet!

Ny topp! Har har det vore både vind og frost ut i frå pålen i varden. 

Austefjorden med fine toppar på rad og rekke.

Nabofjellet Snøhornet

Vi måtte øse litt, og ta eit teambilde eller to...

Lunsjerar på høgde 819. Fleire folk i fjellet. 

Då var det berre å sette tuppane nedover.... 

Nedover: Først var det litt gjennomslagsføreaktig. Ekkelt. Eg fekk ingen rytme på det. Så var det eit parti med kjempebratt (relativt sjølvsagt). Eg hekta av skia og kom meg ned der til fots. Det neste pariet var kjempefint! Hardt under og styresnø på toppen. Herleg! Her vart det skigledeutfalding på meg og. Nederst var det knallhard skare og litt slitsomt. Med andre ord ein normal og brukbar dag på fjellet og mjølkesyre så det held. 

Vel heime sendte eg melding til søstersen og konstaterte at eg framleis ikkje var nokon Svindal i bakkane. - Bra svarte ho - då slepp du å ofre livet i AlpinVM neste veke...

Artig og rimeleg trygg tur med fantastisk utsikt! 

Totalt ca 6 km lang og knappe 700 høgdemeter. Link til turen på bloggen til Therese: Vestferd

Tips til to variantar av stavmåling: 

2 kommentarer:

  1. Hei. Fin turblogg. Hvis det er en skredsøker jeg ser på brystet anbefaler jeg at dere bærer denne på innsiden av jakken for å unngå at den blir revet av hvis (gudforby) dere skulle bli tatt av skred.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for omtanken! Skredsøkarane er godt plassert innanfor jakkene våre, og det som heng utanpå er fotoapparatet... :)

      Slett